Her om dagen inntraff en litt merkelig hendelse for mitt vedkommende. Det er kanskje ingen sjokkerende påstand at bussgjengere enten befinner seg i tenårene eller i pensjonsalderen. Likevel ble jeg forbauset over en drøyt 50 år eldre medborger da jeg ventet på bussen, positivt overrasket vel og merke. Av trendmessige årsaker var jeg relativt fornøyd med dagens utvalgte antrekk; en enkel skjorte, akkompagnert av vårens store vinner - chinosen. Inntrykket av min tekstile fasade ble imidlertid sterkt påvirket av at den eldre herren hadde plukket ut et tilnærmet identisk antrekk for anledningen, og der stod jeg, noe rystet, og så ut som pensjonistens påvirkede barnebarn. Lik buksetype, tilnærmede like skjorter, men åpenbare forskjeller ved hud og hår. Da inntrykket hadde siget inn, fant jeg ut at episoden er ganske symptomatisk med dagens herremote. Mange merker opererer i dag med en visjon om å beholde den klassiske herrestilen, som for eksempel chinos og skjorter i Oxford-kvaliteter, men likevel tilpasse den dagens moteutvikling. Med andre ord dannet jeg og min femti år eldre medborger et perfekt bilde av herremotens utvikling, og vi ga antakeligvis de forbipasserende en tydelig illustrasjon av fenomenet - at gubbestilen aldri har vært mer riktig. God helg!
